Kontakt med ny kilde

Stadig kommer jeg i kontakt med folk som kjente Sigrun. På trappene nå har jeg et besøk til Nord-Odal hvor jeg skal snakke med en som Sigrun bodde hos i løpet av Nord-Odals prosjektet. Jeg har også kommet i kontakt med en ny veverske som vevde for Sigrun og som var med under produksjonen av tekstilene til Håkonshallen. En stor glede er det å formidle kontakt mellom veverskene som blir svært glade for å «finne» igjen sine fra tidlig 60 tall.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Spennende ung tekstilkunstner med blikket vendt mot håndverk og historie

Stadig kommer det i media artikler om hvordan unge kunstnere og designinteresserte vender blikket mot historien.  Stoler jaktes på og planer for nyproduksjon av norske designklassikere legges. Interessen for å trekke frem norsk design fra 50- og 60-tallet fortsetter å komme til uttrykk på ulike måter. Er det tegn på at det vokser? Jeg håper det.

Til nå har størrelser som nestoren Grete Prytz Kittelsen blitt trukket frem og blitt kjent for de fleste med interesse for norsk design. Kanskje alle?  Møblene til Torbjørn Afdal, Raastad og Relling dokumenteres og presenteres.  Keramikken fra perioden begynner å få økt oppmerksomhet og ikke minst Arne Lindaas sine produkter begynner å verdsettes på nytt. Teppene eller ryene hans som var vanskelig å få solgt på Finn.no rives nå bort og prisene øker. Ulike auksjoner vitner om det samme. Prisene og interessen øker. Det er fortsatt mange designere som ikke har blitt løftet frem, og særlig gjelder dette innen tekstilfeltet som så ofte før blir glemt, usynliggjort og ikke minst kastet.

Den 27. desember skrev Aftenposten om den unge tekstilkunstneren Ask Bjørlo som lar seg inspirere av tidligere tekstilkunstnere. Både Frida Hansen og Sigrun Berg trekker han frem.

«Jeg føler at jeg har alle håndverkere før meg i ryggen» uttaler han. Selv er han avbildet i en svart Gamme jakke foran egen vevstol. Han har ikke bare håndverkere og historien i ryggen, han er forhåpentligvis på rett sted til rett tid og en mengde tekstilinteresserte vil følge hans arbeid med glede. Det er på tide at tekstilen fra 50- og 60 tallet trekkes frem fra glemselens slør.

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Den kvinnelige formannen holder 1.maitale

«Jeg fikk også et tillitsvotum i går, som Formann i Arbeiderlaget. Hva skal jeg gjøre? Jeg har blånektet men de bare avgjorde de. Ældre sindige bønder. Eneste kvindfolk for en en stor forsamling karer.»

Dette skrev Sigrun Berg hjem til foreldrene i Oslo i 1939. Hun var blitt formann. Med oppdraget fulgte også æren av å holde taler. Slik gikk det altså til at den 37 år gamle alenemoren med Oslo-dialekt fikk som den første kvinnelige formannen for Rauland arbeiderlag holde talen 1. mai i 1939.

Det må ha vært et stolt øyeblikk for Sigrun. I talen trakk hun historiske linjer, ytret politisk fremtidstro og lente seg på dikterens poetiske beskrivelser av samfunnets former og livets mening. Skremmende mye av talen hennes er aktuelt i dag. Her følger det meste av det hun sa:

«Jeg vil gjerne ønske alle vel møtt idag. Det er første mai og en merkedag i menneskehetens historie. En dikter sier

Det var en tid vårt folk
var uten både håp og drømme.
Det ruget natt og mørke over trellens hus.
Der inne satt en slavesjel og
holdt sig selv i tømme
og drakk sig døden til av
fattigdommens tomme krus.
(Den dag i morgen. Arne Paasche Aasen. 1927.)

Første mai er blitt symbolet på at det er ikke en menneskeværdig tilværelse å leve i trellekår.
Det er symbolet på en frigjøring. En kjæmpemæssig vidtrekkende frigjøring av bundne krefter hos et lag av menneskeheten levet trellekår.»

Men står vi bare ved begyndelsen av å føre de nye tanker og samfundsformer ut i livet, og i mange lann er til og med er 1stemai glæden forstummet. og det kan se ut som alt offeret det arbeide på å skape en friere menneskehet har vært forgjeves, og at vi skal tilbake til middelalderen og barbariet. og med en verdenskrig truende over os, kan det hænde vi av og til glir inn i haapløsheten og motløsheten. Men det må vi vite, at den dag vi gjør det da stiller vi os i fiendens rekker for nettopp av håpløsheten og selvopgivelsen er nacismen og facismen grodd frem.

«Vi vet at vort demokratiske samfund idag har ikke løst problemene, men vi må ikke la os forvirre eller gi op av den grunn, vi må vite at vi er ved begynnelsen, og at det er middelklassen som skal finne de nye … formene for samfundslivet.

Samfundslivet i dag er ennå preget av trellekår og slavesjele, vi må ikke tråkke de galne veiene, eller gi os over i diktaturstatene der er alt ansvaret al tenking overlatt til en enkelt mann, og vi ser hvor det bærer hen. I et demokratisk lann blir der pålagt hver enkelt av os et ansvar og vi må alle være med, som de andre slipper, men vi har talefrihet, tankefrihet og pressefrihet og i har idag leveligere vilkår enn de fleste andre lann Europa men det er ikke nokk, men vi står sammen i å forsvare demokratiet fordi vi tror det er et skritt videre mot det klasseløse sosialistiske samfund. Vi må ikke glemme at et kapitalistisk samfund bærer spiren til krig i sig. Det er samfundsformene som skaper vor mentalitet, derfor vil vi være med å skape de de nye former som gjør det mulig for os å si med Anders Vasbottn

Å leva det er å elska det bedste de sjel fikk nå.
Å leva det er å i arbeid mot rikare mål å trå.
Å leva det er å vinna i til sanning i al sin ferd
og leva det er å finna i livet det største…»

Det er nesten som om hun snakker om seg selv i talen. «Vi skal ikke spørre efter meningen med livet.  Selve den ting at vi lever gjør grunn nok for livet.  I selve vor medfødte evne er der grunn nokk for å bruke den.  Menneske bærer i sig livskraft nokk til å berike livet og retfærdiggjøre det. men det skal ikke ske på bekosting av de mange, det er det klasseløse samfund hvor de vundne kultur-  værdier er felleseie vi skal frem til, og som vi arbeider frem mot idag.  Heller ikke må stat og samfund bli et mystisk begrep for os, for hvis skyld vi er til, som kan si til os, vi er født til å dø for staten. Som Hitler kan si det til tyskerne og til og med sette det i barnas lærebøker. Vi vet at vi er født med store og ubegrensete krav til livet, som samfundet hittil har kunnet knekke med stort held. Noe må vi gi avkald på, for vi eier ikke jorden alene, vi er mange om den. men vi kan frivillig gi avkald, når vi vet at samfunnet er bygget op på fellesskapets grunn, og vi har en stat som sier vi er født for å leve. En samfundsform innen hvis ramme vi kan få utfolde os, og bruke vore evner for vår egen skyld og til felles bedste. Det har kostet meget å komme så langt vi er i dag, og det vil komme til å koste, men vi er da naadd så langt at vi kan være med alle, og vi må være med, selv om ennå mange kan spørre hvor de skal ta tiden og kreftene fra når hele dagen går med i slit for å skaffe det daglige brød.

Det er allikevel lettere for os i dag enn det var i den første famlende tiden, og de var sterke de karene, som da tokk fatt, for de hadde motstann, ikke bare fra fiendens rekker, men også fra sine egne. De blev møtt med hån og kaldflir fra alle kanter, for med trellekår følger livsangsten, angsten for ikke å være med å bestemme over sitt liv og trellekårene svekker livskraften, og trangen til livsutfoldelse, derfor har det kapitalistiske samfund kunnet bestå.

Her på Rauland lever en av disse sterke og modige karene. Alv Selvteit
Han skulde ha vært her i kveld også ligger han syk. Han kunne ha fortalt om den første tiden da han stiftet laget med 6 medlemmer.   Vi vilde gjerne ha takket ham for hans arbeide her i kveld.
Vi må nøie os med å sende ham en hilsen.
Ingeborg Refling Hagen har skrevet om disse gamle pionerne.

«Og sårt var det, vondt var det
tungt var det båret
og sinnet vårt var som en sundsliten klut.

Av motstann vi møtte
av ondskap vi møtte
og uvet og dumhet
og sløvhet og sut.
Men den som har fattet den store iden
han kan ikke slippe baneret ned
men går gjennom brottsjø av latter og spøken
og ser mot en kanon av frihet og fred.

La os skrive navnet vort på en hilsen til ham med takk for at han stiftet laget og for hans arbeide gjennom mange slitsomme år, og fordi han hadde mot og kraft som gir mot og kraft videre til andre.»

Det var flere andre Sigrun også ønsket å trekke frem.

«Der går også andre omkring som skulde være nevnt når arbeiderlagets historie skrives, det er arbeiderkvinnene.  Det er hverdagens helter.  Uten deres trofasthet, offer og styrke og humør til å holde hjemmene sammen og verne om dem med de midler de hadde vilde ikke arbeiderne ha naadd hvad de har nådd idag. Så ære være alle arbeiderkvinnene for deres innsats.»

Tilslutt kom hun med en apell til de fremmøtte:

«Så stiller vi os alle på demokratiets side idag, fordi vi tror det er et skritt videre på en fredelig utvikling mot et bedre samfund.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Sigrun Berg sitat, Sosialt entreprenørskap og engasjement

SigrunBergkjole i arkivet – NRK

Etter en inspirerende samtale med Dagne Groven Myren i dag måtte jeg inn å se på et tidstypisk NRK-program jeg fikk tips om. I  NRK arkivet synger Dagne i lånt Sigrun Berg kjole. Hun hadde ikke lyst til å stille opp i bunad  og fikk istedet låne en kjole i ull. Denne pyntet hun med en sølje.

Programmet heter Fele  og folkevise.  Vel verdt en titt og å høre på.

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Viten+ snakkis: En podcast om norsk design

A-magasinet  har i samarbeid med design og arkitektursenteret DOGA utformet en liste over de 100 beste norske designene gjennom de siste 100 år. Design i 100 heter listen. Instituttleder på produktdesign på HiOA,  Gunnar H. Gundersen  satt i juryen. Sigrun Berg er en av de som er med på listen, men da med det «Lilla sjalet».

Dagen etter lanseringen møtte jeg Gunnar i studioet vi har på høgskolen for å spille inn podcasten- Fra stressless til blåswix. Denne podcasten er en del høgskolens Viten + Snakkis.  Vi snakker om både Sigrun Berg, kvinner i designhistorien, Tripp trapp stolen, hva er design og Gunnar forteller litt om juryarbeidet. Podcasten varer i ca 33 minutter..

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Sigrun Bergs skjerf er del av kåringen Design i 100

Det er utrolig spennende at Sigrun Berg ble tatt med på listen Design i 100 som i går ble lansert på ap.no  Hun var jo en sentral skikkelse i norsk design fra 50- tallet og frem til 70-tallet. Men er jo glemt av mange. Nå er det sjalene hennes som trukket frem. Det er forståelig siden det nok er det en husker best fra hennes virksomhet.

Dette var et produkt som vevstuen til Sigrun virkelig traff markedet med. Det ble brukt som skaut til å ha på hodet, sjal til å ha rundt skuldrene, langsjal for fine anledninger og skjerf til å ha rundt halsen.

Felles for skjerfene er at her gjør Sigrun noen designgrep som gjør at hennes skjerf, sjal og skaut blir lett gjenkjennelige og eksklusive. Skjerfene fra vevstuen blir de «mykeste» skjerfene. De fremstilles av ullgarn i utrolig tynn og fin kvalitet. Det blir kun benyttet det beste garnet Sigrun kan få tak i og det meste importert.

Fargene blir et annet særegent trekk og er noe som vevstuen har spesialistkompetanse i. Fargene som blir brukt til skjerfene er glødende og sterke, og det er kun brukt kjemiske farger. Skjerfene er alle produsert etter samme mal og har to eller flere farger, men blir vevd slik at skjerfene danner felter i ulike nyanser. På denne måten får skjerfene et vell av fargenyanser, teksturer og et levende fargespill. Fargekombinasjonen til Sigrun er annerledes og nye. Hun har en fargesans så annerledes og mesterlig at fremtredende kunstnere som Irma Salo Jæger i ettertid har fremhevet henne som en av Norges fremste koloritter.Fargebruken fører til at skjerfene med sitt fargevalg blir som et «sjokk». Flere av de som brukte skjerfene har i ettertid beskrevet dette som nettopp et sjokk. «Du må huske hvordan fargetonene var den gangen. Når Sigrun kom med sine farger hadde vi aldri sett lignende.» De kjemiske fargene som ble benyttet var sterkere, mer lysende og glødende enn det man er vant til.

jorgen-skjerf

Skjerf fra Sigrun Bergsamlingen på Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Jørgen Lie Furuholt

Et annet kjennetegn er frynsene til skjerfene. Renningen må syes eller knyttes fast for å unngå at skjerfet rakner og løser seg opp. En vanlig måte å feste trådene er å samle mange tråder i knuter som holder renningstrådene på plass. I Sigrun Bergskjerfene blir trådene knyttet enkeltvis på en slik måte at skjerfene beholder sin mykhetsgrad, og knutene er omtrent usynlige. Istedet for å samle frynser i knuter blir ca hver 10 tråd knyttet med en annen tråd. Slik blir kun to tynne tråder knyttet sammen. Dette gir frynsene et særegent mykt preg som en kan kjenne igjen på lang avstand.

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Mossen 1908

Jeg har ikke oppdatert denne bloggen på nesten et år. I mellomtiden har jeg arbeidet intensivt med manuset til biografien om Sigrun og å sikre stoff om og i tilknytning til henne.

I Bergen har det i et hjem hengt en nydelig tegning. «Mossen 1908» står det på tegningen. Den viser en unge pike som sitter rett i ryggen og ser med store øyne rett frem på betrakteren. Hun har på seg en fin kjole og stor sløyfe i håret som flommer nedover skuldrene. Hun ser litt alvorlig og høytidsstemt ut. Vi kan tenke oss at det må ha vært en stor opplevelse. Hun blir tegnet og må sitte stille. Det er heller ikke hvem som helst som hun «sitter for». Det er ikke sikkert den 7 år gamle piken er klar over hvor anerkjent maleren Erik Werenskiold var, og hvor stort hans ry som portrettmaler var. Men det er foreldrene, og dette smitter nok over på den unge piken. Vi kan gå ut i fra at å bli tegnet var en opplevelse hun tok høytidelig.

Werenskiold var anerkjent for sitt psykologiske skarpsyn og malte mengde av kjente personligheter Bjørnson, Grieg, Ibsen, Eillif Petersen, Kitty Kielland, Eva og Fritjof Nansen for å nevne noen få.

Den unge piken Sigrun Matea Karoline Berg og familien levde tett på Kristianias kunstliv og kretsen rundt ErikWerenskiold, maleren Gerhardt Munthe og Fritjof Nansen som alle var bosatt på Lysaker. Werenskiold var gift med gamletanten Sofie Wernskiold som var malerinne før hun giftet seg. At det står kallenavnet Mossen på tegningen viser tette bånd og slektskap. Da dette navnet ble brukt av familien og nære bekjente.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Bakgrunn, familie, oppvekst